Noen fakta om Kaukasisk Ovcharka.
Kaukasisk Ovcharka er en urhund som regnes for å være mer enn 2000 år
gammel. Rasen er en av verdens beste vokterhundraser, som fra begynnelsen av var ment til å
vokte sauer og annet bufe mot rovdyr, både tobente og firebente rovdyr. Det er en meget robust rase, mere robust enn noen annen rase undertegnede kjenner til. De få eksemplarene som finnes her i landet blir imidlertid mest brukt som
familie/selskapshunder, der hovedbeskjeftigelsen til hundene er å gå tur
sammen med eieren, evt. å bli brukt til trekk og kløv på hobbybasis, og å være vanlig kosehund.
Kaukasisk Ovcharka er en rase som ikke egner seg for alle, da man bør "glemme" det meste man har lært og erfart om hund fra tidligere, og heller lytte til den mest erfarne oppdretteren her i landet, som har lengst erfaring med rasen både i Norge og i mange andre land.
Er man i stand til å lytte til gode råd som er tilpasset rasen, så får man som regel et vellykket hundehold.
En Kaukasisk Ovcharka trenger en stor, godt inngjerdet uteplass, helst i
tilknytning til huset, hvis den er alenehund og holdes som vanlig
familiehund. Dessverre er det ikke alle som vil lytte til dette rådet, og i stedet
binder sin(e) Kaukasiske Ovcharka (er) forskjellige steder på eiendommen, gjerne i kort tau på under 10 meter, noe som er i strid med dyrevernlovens §11, punkt 5. Mange synder derfor mot dyrevernloven på dette punktet.
De som mishandler en Kaukasisk Ovcharka ved å la den stå i kort bånd eller en bitteliten hundegård, i stedet for å sørge for en stor, godt inngjerdet uteplass, burde ikke hatt denne rasen, og sannsynligvis ikke noen hund i det hele tatt. Det er også et krav i henhold til DVL's §2, at man skal ta hensyn til hundens naturlige instinkt og behov.
Jeg kan ikke få understreket nøye nok hvor viktig det er for en Kaukasisk Ovcharka å ha en stor, godt inngjerdet uteplass til sin rådighet.
En godt inngjerdet hage er det optimale for en hund som er alenehund.
Å ha et eller flere individer av denne rasen stående bundet eller i en liten hundegård, er med på å fremprovosere forsvars/kamp-lysten til de nevnte individer.
Dette er selvsagt ikke ønskelig, sett fra noe synspunkt.
Rasen har pr. i dag et meget godt rennomé både på utstillinger og i den vanlige hverdagen her i Norge.
Det er verdenskjent at med Kaukasisk Ovcharka så inviterer man ikke til "lek". Det finnes for øvrig ikke noe som heter lek på hundespråket. Det vi mennesker definerer som lek er i virkeligheteten en maktkamp om hvem som skal være sjefen. Kaukasisk Ovcharka er en hundetype som lett tar over makten ved "lek" med eieren. Derfor er drakamp i alle former og fasonger ikke å anbefale, sett fra en opppdretters synspunkt, som ønsker at valpekjøperen skal få et vellykket hundehold. Ved en evt. drakamp vil situasjonen ofte ta overhånd for hunden, slik at hundeeieren ikke klarer å få stoppet situasjonen og roet ned huunden. Da sier det seg selv at man heller unngår slike provoserende "leker". En annen ting er at en hund som får en normalvekt som voksen på mellom 60 og 80 kilo, normalt blir så sterk og voldsom i sin utfoldelse, at det er mye mere fornuftig å heller roe ned hunden, og avvise all form for invitasjon til "lek" fra hunden, enn å utfordre hunden til noe som er unaturllig for den. Dette er et av de beste råd jeg kan gi kommende og nåværende eiere av denne fantastiske rasen.
Da jeg var på Verdensutstillingen i Polen i år 2006, og ble Verdensvinner med WW-06, Int, Nord, N, SV, DK, PL uch, PL-V 06, SV-02-06, KBHV-06, NORD V-03-06, NV 03-04-05-06 Little Merlin's Grom-Grom, var denne hunden en av de få som besøkende trygt kunne klappe og kose med.
Ikke at dette betydde noe for Grom-Grom, men hun syntes det var helt greit. Hadde noe slikt vært prøvd med flere av de andre påmeldte hundene, så ville det endt i tragedie.
Dett er både trist og tragisk for rasens renomme.
Kaukasisk Ovcharka er en sunn og frisk rase som er så
godt konstruert, at den, selv med HD/AA grad D eller E, sjelden får noen kliniske,
helsemessige problemer av den grunn. De blir som regel like gamle og har
like god livskvalitet hele livet med HD/AA grad D eller E som et individ av
rasen som har HD/AA grad A, B eller C, når den blir mosjonert jevnlig og
fornuftig. Denne gode konstruksjonen er det meget viktig å ta vare på.
Avlshunder skal være rasetypiske på alle vis, med både et rasetypisk temperament, rasetypisk utseende og være klinisk fri for sykdommer.
Som oppdretter av denne sjeldne og meget spesielle rasen bør man være i stand til å se på helheten på avlsdyrene.
Alle oppdrettere kan være uheldige og foreta en paring der avkommene ikke blir som forventet, men da gjør man som regel ikke samme paring en gang til.
Dette har dessverre blitt gjort, og dette vil da kunne være med på å ødelegge det oppdrettet av rasen her i Norge som har blitt gradvis
bygget opp til å bli verdenskjent i positiv retning p.g.a. de gode individene som en oppdretter har fått frem her i landet.
Bl. a. ble en norskoppdrettet Kaukasisk Ovcharka Verdensvinner i 2006. Denne hunden hartilsammen 17 FCI godkjente titler, 20 finaleplasseringer fra Internasjonale
og Nasjonale utstillinger i inn og utland, samt 4 Best In Show plasseringer, hvorav to av disse er Vinner av Best In Show og de to andre er plasseringer
i Best In Show-finalen.
Det ville jo være veldig synd om noen skulle klare å ødelegge dette flotte oppdrettet ved å avle på individer som ikke er rasetypiske og/eller som gir utypiske avkom.
Kaukasisk Ovcharka er en reservert rase, som også forventes å være mistenksom mot fremmede som voksne. Dette er rasetypisk..
Da sier det seg selv at en hund som skal være reservert som voksen og som logrer mot dommeren i voksen alder, ikke er rasetypisk i temperamentet.
Men hunden skal selvfølgelig være håndterbar, slik at dommeren kan få vurdert hunden uten problemer.
Dommere som KAN rasen, vet dette.
Rasen skal være kort rektangulær, der lengden på beina er lik litt over halvparten av hundens mankehøyde, og lengden på hunden, målt fra skulderblad til haleroten, skal være noe lenger ennn mankehøøyden.
Alle opplysninger om registrerte helseundersøkelser på hunder som er registrert i NKK, ligger på dog web på sidene til
www.nkk.no , så det er jo bare å sjekke opp der det man måtte ønske å vite
om den enkelte hund.